Blog: Sirpa Vaarmala, Sales Director, Martela Group
"Det viktigste for en ung skoleelev er å lære å lese, regne og komme godt overens med andre", sa en lærervenn av meg. Dette er en svært god sammenfatning. Lærerne har virkelig litt av en oppgave med å få førsteklassingene til å følge felles regler, for at ting skal bli gjort og målene oppnås.
Den første og kanskje viktigste saken er å sikre at barna føler seg trygge. Når de blir vant til hverandre og den nye situasjonen, må man like godt kunne takle innesluttede grublere som mer aktive skøyere. Dette er enklere i et læringsmiljø som er planlagt og tilpasset for å ta hensyn til og styre forskjellige behov.
Lærerne har merket seg at selv små barn vet hvordan de skal utnytte allsidige rom og velger intuitivt det læringsmiljø som passer dem best. Jo eldre elevene er, desto større er behovet for rom som gir dem muligheten til å arbeide på en allsidig måte alene og i grupper, og å forbedre sine ferdigheter på den måten som er best for dem.
Klasserommene må også tilpasses fremtidige endringer
Lærerens oppgave er å undervise og elevens å lære, og disse grunnprinsippene er ikke endret. Derimot har måtene å undervise på endret seg radikalt i de senere år.
Ingen vet ennå hva fremtiden vil bringe og hvordan fagene vil endre seg eller hvilke ferdigheter som behøves i fremtiden.
Hva som er klart er at det vil bli mye endringer i fremtiden. Derfor er det også fornuftig å skape læringsmiljøer som enkelt kan tilpasses behov som vi ennå ikke er klar over.
Tradisjonelt når en ny skole bygges eller en gammel en moderniseres, vil det bli kjøpt inn nye møbler. De er forventet å holde i minst 20 år, selv om alle vet at selv møbler av høy kvalitet slites ved hard bruk. Tid og slitasje vil uunngåelig påvirke trivselen og hvor effektivt plassen utnyttes.
Det ville være så mye enklere dersom rektoren eller kommunen ikke måtte investere i nye møbler hver gang en elev begynner på skolen, når det er flere førsteklassinger enn året før eller klasserommene må endres på grunn av integrasjon. Eller dersom lagring av ekstra stoler og bord ikke var noe å gruble over når årskullet er mindre enn det forrige.
Hva hvis læringsmiljøet alltid var optimalt og fungerende?
Det ville finnes riktig antall stoler og bord i god stand i matsalen. Læringsområdene ville være tilpasningsdyktige og dermed alltid passende for enhver situasjon. Løsningene ville være ergonomiske og elevene kunne arbeide på en datamaskin uten å måtte belaste nakken på grunn av for lave stoler. Benkene i vestibylen ville bli holdt rene og en ødelagt sofa ville bli byttet ut.
Læringsmiljøer som en tjeneste: en ny tilpasning av et kjent konsept
Alle kan nyte fasiliteter som alltid er oppdaterte og i god stand når nye møbler ikke lenger kjøpes inn og komplette læringsmiljøer anskaffes som en tjeneste.
Leasing er selvfølgelig ikke noe nytt: skoler leaser ofte datamaskiner og annet utstyr. Møbler kan også leases på samme måte. Tjenesteavtaler omfatter, i tillegg til møbler, brukerfokusert spesifikasjon og planlegging som involverer skoleansatte, vedlikehold og service av fasiliteter, regelmessige undersøkelser og registrering av brukererfaring og optimalisering av fasiliteter for skiftende behov.
Tjenestemodellen byr også på utmerkede midlertidige løsninger. Når en skole flytter inn i midlertidige lokaler for at skolebygningen skal kunne moderniseres og for eksempel gamle møbler ødelagt av fuktighet ikke kan brukes, kan skolen lease et læringsmiljø som oppfyller skolens pedagogiske plan.
Hensikten med læringsmiljøet er å støtte læringen og undervisningen på en måte som dekker alle behov og situasjoner. Kontinuerlig vedlikehold sikrer at læringsmiljøet alltid er trivelig og at både elever og lærere liker å arbeide der. Tjenestemodellen er et nytt og mer fleksibelt svar på disse behovene.
