"Jeg ønsker ikke å være sjef for noen."

”Jeg husker godt da jeg hadde et friår fra studiene mine og jobbet i kiosken til mor. Jeg ble ringt opp fra arbeidsformidlingskontoret om at Martela trengte hjelp til arkivering. Mor foreslo at jeg skulle ta jobben. Jeg tenkte at jeg iallfall kunne jobbe der en måned med arkivering. Det var i 1983.”

Jeg tenkte at jeg iallfall kunne jobbe der en måned med arkivering.

Saila har arbeidet ved Martelas fabrikk i Nummela med forskjellige oppgaver siden 1983. Etter å ha gått med på å jobbe en måned ble hun bedt om å bli og det ble lovet at hun skulle få relevant opplæring i de nye oppgavene. Først lærte Saila seg tifingersystemet, som den gang – i tiden før bærbare datamaskiner – var litt annerledes, da du var nødt til å dra med deg en tung skrivemaskin på kurs.

Sentralen, innkjøps-, eksport-, salgs-, produksjonsavdelingen.
Saila har sett virksomheten til bedriften fra mange kanter. Tiden har gått raskt og karrieren har vært interessant. Saila har alltid trivdes i arbeidet. Hun kaster ikke inn håndkleet når det er mye jobb, men fortsetter om nødvendig i helgene. For å balansere det hele er det tillatt å ta litt fri når det er roligere tider. Saila beskriver Martela som sitt andre hjem, hvilket ikke er overraskende, da hun traff sin ektemake på fabrikken. I løpet av årene rakk også Sailas mor å arbeide ved fabrikken før hun ble pensjonert. Sønnen er fortsatt ved bordlinjen.

Saila understreker betydningen av selvstendighet og årvåkenhet i sin karriere.
Du må vite mye om produktene og fremstillingen av disse: mange stiller detaljerte spørsmål. En lang arbeidskarriere gir også trygghet til å identifisere egne interesser og styrker. ”Jeg ønsker ikke å være sjef for noen. Jeg er mer planlegger, det passer meg bedre”, sammenfatter Saila.